torsdag 25. august 2016

Dale Kyrkje i Luster

På sommerens regnfylte roadtrip til Sogn var dette den største overraskelsene: Dale Kyrkje i Luster. Jeg liker kirker og kirkearkitektur. Mest fordi de har så mye historie å fortelle. Gjennom alle tider har religiøse bygg reflektert det mest progressive i kunsten, det mest ambisiøse og spektakulære. Det har sjelden manglet penger til å utsmykke, designe og bygge. Og for ettertiden står disse bygg som manifest over sin tid og kultur. 

Kirkebyggingen i Norge startet omkring år 1000 da kristendommen var etablert. Da fikk Norge sin første byggeboom. I alt er det reist ryndt 3000 kirker i landet, men halvparten av disse er borte. 

Frem til 1900 tallet ble de fleste kirkene bygget i tre og langkirker er den typiske norske kirkeformen. 

På tur gjennom Luster i sommer fikk jeg se denne unnselige steinkirken ved siden av veien, og siden jeg ikke har så mange steinkirker i samlingen min så stoppa vi for å ta noen bilder. 


Døra sto åpne og da vi gikk inn fikk jeg århundrets overraskelse! Målløs over prakten og med gåsehud kunne vi gå rundt i dette praktverket av et kirkebygg og nyte utrolig godt bevart kunst fra 1200 tallet
Denne portalen er laget av myk kleberstein og opprinnelig inngangen til kirken. Den er et praktstykke av et arbeide og i Norge er det bare Nidarosdomen som har slike portaler. Den er antagelig laget av bygdafolk. 

Maleriene i våpenhuset er laget av en bygdekunstner som går under navnet Nils Maler og stammer i fra 1600 tallet. Til høre er fariseeren og tolleren, til venstre Jesus som renser tempelet, over døra er Jakops drøm og det nye Jerusalem I taket er stjernehimmelen. 

Over prekestolen henger maleriet av prestefamilien Adam Reuz fra 1662. Prekestolen er i pilasterstil og i fra ca 1630. Til venstre er den man kalte "Fugleburet" som Oberst von Krogh (som finansierte mesteparten av alteret) bygde for seg og sin familie i 1699. Tre trinn høyere enn prekestolen.  
Krusifikset over korbuen er i fra 1175-1200 og aldre enn kirken som er i fra rundt år 1250
Maleriet til venstre over fugleburet ser ut som prester men det er familien Lauritson som bærer en slags borgerdrakt. De tok senere navnet Heiberg, et navn opprinnelig fra Fortun. Etterkommerene til disse satte i gang det som er "De Heibergske Samlinger" i Kaupanger. 


 Altertavla er laget av en billedhogger i fra Bergen, Jørgen Schauer. Barokk stil i fra 1708. Alterkledet har årstallet 1675.
Like bak alteret til venstre kan man se at det er tre lag maling som er avdekka. Det eldste i fra 1300 tallet i gotisk stil, den andre fra 1500 tallet og det siste fra 1600 tallet. Hollands kunst. 
Maleriene i taket under galleriet er også laget av Nils Maler
Kongeinnganget
Man kan her skimte brudestolen fra 1100-tallet og døpefonten i kleberstein fra middelalderen
Denne praktfulle kirken er nok en av de fineste vi har i lander. 
Lorentz Dietrichson (1906) skrev at Dalekirken i større grad enn noen annen kirke i Norge, har detaljer som er like med sankt Magnuskatedralen på Kirkwall på Orknøyene. Etter sagn skulle Dalekirken ha vært bygd av skotter (Qvale, 1810). Dietrichson mente at ættesamband med Orknøyene kunne ha ført til at en har fått steinhoggere fra Orknøyene.

Av mangel på palass og herregårder er kirkene det eneste monumentalbygget i mange bygdesamfunn og de norske kirkebyggene er landets viktigste kulturminner med hensyn til utvikling innenfor kunst, arkitektur og byggeteknikk. 

Harastølen Luster Sanatorium

Harastølen, eller Luster sanatorium, er en tidligere institusjon i Luster i Sogn og Fjordane som ble brukt til tuberkulosehjem, psykiatrisk sykehus og asylmottak.
Harastølen ble åpnet den 2. november 1902. Bygningskostnadene var på 777 000 kroner, som var en betydelig sum i den tiden. Ved åpningen hadde sanatoriet 96 sengeplasser.



Like etter andre verdenskrig kom medikamentet streptomycin, som praktisk talt utraderte tuberkulosen, og grunnlaget for driften forsvant. Bygningen ble deretter brukt som psykiatrisk sykehus. Fra 1991 sto Harastølen igjen tomt, da tidligere bygninger fra kraftutbygging sto tomme i Gaupne, og disse ble nye lokaler for psykiatrisk sykehus.
Et par år, fram til midten av 1990-tallet, var Harastølen asylmottak for flyktninger fra det tidligere Jugoslavia. Siden asylmottaket ble avviklet har bygningsmassen stått tom frem til for et par år siden. Da flyttet noen engasjerte trøndere inn og gjør det de kan for å bevare steder. 




I fjor hadde Harastølen 27 fotoworkshops. Det er mulig å overnatte der oppe og det har blitt brukt som location for flere filminspillinger og utforsket av spøkelseesjegere. 




Det er mulig å få guidet tur inne i sanatoriet og det er også mulig å leie det som fotolocation. De som driver der opp har også avtale med modeller og stylister om det trengs. Kreativ og alternativ gjeng der oppe.







Vi fikk en og en halv times engasjert omvisning og var ganske storøyde egentlig. Men det trengs penger og kompetanse fot å redde stedet. Spesielt taklekkasjoer skulle vært håndert raskt, nå som beboerne har fått vannet ut av kjelleren :) 

Dersom noen ønsker omvisning eller å bruke plassen så kan man gjøre avtale med beboerne via Facebooksiden deres her.

Harastølen er plassert i fjellsiden, 500 meter over havet, over Luster.  En sju kilometers vei med tretten hårnålssvinger fører opp til Harastølen. Her er utsikt fra en av balkongene


fredag 12. august 2016

Urnes Stavkyrkje

"The Urnes Stave Church is an outstanding example of traditional Scandinavian wooden architecture. It brings together traces of Celtic art, Viking traditions and Romanesque spatial structures. The outstanding quality of the carved décor of Urnes is a unique artistic achievement."  https://www.instagram.com/p/BJIdZQWDLYb/ 


Urnes stavkirke er en stavkirke på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke i Norge.
Kirken er datert til rundt 1140, og selv om dateringen er usikker, er den en av de eldste stavkirkene. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene.


Stavkirken står på sin originale tuft, eies av Fortidsminneforeningen og brukes ved enkelte anledninger til kirkelige handlinger. 





Portalen som er satt inn i veggen på nordsiden, var tidligere hovedportalen, vestportalen, i den eldre kirken fra ca. 1070–80. Det har vært gjort en rekke forsøk på å tyde ikonografien, og man tror det kan være ormer som slynger seg oppover. Nederst står et dyr med fire føtter som biter i ormen. En vanlig tolkning er at dette symboliserer kampen mellom ondt og godt. Dyret er blitt tolket som en stilisert løve. I kristen ikonografi er løven et symbol for Kristus som har seiret over det onde, ormen. 




Mer på Wikipedia

mandag 1. august 2016

Glimt fra Fram-museet på Bygdøy

Frammuseet på Bygdøy
Gjøa
Polarfeeling i kulderommet
Vi har en isbjørn i taket
Godt utrustet for polarekspedisjon
Motorrommet på Fram
Underholdningsavdelingen på Fram
Fram - et praktstykke av en båt bygget av Colin Archer
Mer om båten og ekspedisjonene finner du her på Wikipedia